Etter å ha vandret langst skisporfylt landskap, så stakk vi av inn på vår egen sti uten plagende staver og ville skientusiaster - Fri som fuglen, løpe, løpe, løpe, på ferditråkket sti og løssnø er lykke...
Tinka og jeg kommer kavende etter disse langbente gledesfylte løpsglade som stormer frem så snøføyken stod til værs...
Slik føltes det av og til ut når vi tråkket inn i uberørt landskap...
Våre spor var våre ledsagere og ingen kunne fortelle hvor ferden gikk, ja, ja, vi kunne alltid snu nesen hjemover for å tråkke i trygg retning... Men ferden gikk intuitivt fremover og snøen fosset rundt ivrige poter og føtter...
Snø er fryd og glede, når minusgradene fyller luften vi puster inn, plaggene innerst mot kroppen fylles av fukt - Dyrene løper fritt uten slike hemmende elementer - Fryd er det nærmeste ordet som kan beskrive vår opplevelse og følelse - Glede er en effekt av vår frydfulle tur...
Lykken er å komme hjem i en varm omgivelse, kaste seg ned på et varmt pledd etter å ha ristet seg av med snøkledd pels til hylende matmors fryd og glede - Lykke, dette er øyeblikkets lykke...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar