onsdag 14. november 2007

Dag 4 - 14.november 2007 - På besøk..

I og med at jeg sov så godt hele kvelden i sofan til Tante og Onkel så følte jeg meg ganske frisk og uthvilt når Tanta pluttselig sier at nå er det legge tid, og Onkel skal prøve å lure meg inn i det dumme buret...Da han fant noen go biter må jeg jo innrømme at fristelsen ble for stor og inn gikk jeg.. Og mørkt ble det. MEN jeg hadde ingen planer om å sove, det var ensomt og trist og jeg har da funnet ut hvordan jeg kan få litt liv rund meg så jeg satt i gang litt forsiktig med å "synge". Det hjalp ingen ting, så da økte jeg bare volumet i takt med hvor ensom jeg følte meg. Og jeg skal bare fortelle at jeg var veeeeldig ensom... Det hjalp tilslutt litte grann for til min store glede å fornøyelse hørte jeg noen halvkvalte stønn og sukk fra rommet til Tanta og Onkel, så jeg var ihverfall ikke den eneste som ikke fikk sove..
Etter mange timer med synging måtte jeg ta en liten pause før jeg satte i gang på ny med fornyet kraft, men da skjedde det noe merkelig, Tara som også ligger i bur rett overfor meg, begynte å romstere noe veldig borte ved buret sitt, og før jeg rakk å se hva hun gjorde så var hun ute av buret sitt og kom bort til meg. Jeg ble litt bekymret med en gang for jeg har jo funnet ut at den dama kan være ganske sær innimellom.. Men hun kom bare bort og la seg inntil buret mitt så jeg kunne legge meg ned hos henne, da ble det straks mye koseligere og ikke så ensomt og jeg sovet rett etter på.
Men jeg må huske å spørre Tara hvordan hun gjorde det burtrikset sitt, for det hadde jo vært greit å vite... ;)

Ellers så har dagen vært ganske stille å roligi dag, tror kansje Tante har vært litt trøtt. Det ser ihverfall ut som hun er det... :)

I dag så skal vi til Oslo og besøke noen, de heter Odd og Sigbjørn og har 2 Salukier har Tante fortalt. Jeg gleder meg til å inn til dem for Fanta og Tara sier at vi alltid pleier å få mye kos der også pleier det å vanke en liten gobit eller to.

Det eneste som er synd er at jeg må inn i denne dumme bilen for å komme dit...

Ingen kommentarer: