Vi kjørte fra matmor Evy og jeg hylte og bokstavelig "dreit" i de som kom og hentet meg, vi måtte da stoppet og tømte ut de små klumpene i grøfta.
Jeg "sang" av full hals og holdt på til vi så skiltene Spydberg, så ble det stille en liten stund føre "sangen" begynte på ny. Alle menneske forsøkene på å dysse ned hylene var for gjeves, men så syntes "Tante" Tara det var nok sutring og et enkelt, høyt og tydelig boff var mer effektivt og forståelig.
Da våget jeg kun noen sporadisk små sangstrofer i ny og ne, men ellers kom vi oss til Drammen i en stille ankomst.
Så møtte jeg nok noen medsøstre, Tinka og Tashas - velkomsten ble noe plutselig og jeg passet på å ha halen laaaangt under magen, men de var ganske greie....
Maten ble servert og det var jammen underlig at det ikke var flere snuter nede i matskåla - Er dette min mat tro....??? Så gaflet jeg i meg med liv og lyst og jammen vanket det ikke et lite elg ben til desert mmmmh.
Jeg tar plass i buret ved siden av Fanta og tvers ovenfor Tara - Det ble stille etter noen harde forhandlinger om at både pote og snute skulle være på innsiden av burdøra.
Natten senker seg.....
Å glade jul... eller nei, det var noe annet som jeg stemt i - Det ble perioder med stilhet, så var det sjeldnere og sjeldnere det ble "boffe hylt" i mens natt ble til dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar