Vi gikk langs veien, det kalles vist by trening hvor man skal lære seg å bli vant med bilbråk, jeg er blitt ganske så tøff sammen med Fanta og Tara, sjelden jeg hopper til nå altså...
Vi gikk et godt stykke inn over lysløypa og vi gikk i bånd, snakk om pyton tur...Blæææ.
Når vi kom frem til den åpne plassen, da løp vi så det føyk etter, for det er et liv i fritt løp som er lykken for oss Salukier.
På vår vei, så rakk vi å bli kjent med en annen firbent, men den hadde ikke like lange ben, så den hang ikke helt med, men kom den for nære, så viste jeg han tennene - Vi var sånn avstands venner.
Det var faktisk en fin tur, som viste at skogen ikke var så skummel som den har virket på ettermiddags turene vi har tatt tidligere.
Nå er jeg fornøyd og vil hjem....
Nee og Tara slapper av etter turen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar